Foto og fotografering
Jeg er vokst opp med fotografering, selv om det bare i korte perioder har vært noen alvorlig interesse. Jeg fikk mitt første kamera av en tante som seksåring, en Kodak Brownie 127
i bakelitt, med plastoptikk f/11 og lukkertid *omtrent* 1/50. Mitt første bilde ble fyrt av ved en feiltagelse gjennom et isete kjøkkenvindu ... uffda, det var bare 8 bilder på rullen ... og jeg har bildet enda!
Jeg fortsatte å kodakke opp gjennom årene. Min far hadde en Six-20
som har gått i arv, og faktisk fortsatt er operativ og brukbar, til og med prøvd ut med fargefilm. I midten av tenårene kjøpte jeg en Instamatic 233x
, som slukte store deler av inntektene mine i blitzkuber og fremkalling. En kamerat fra gymnaset introduserte meg så både til mørkerommet og speilrefleksens verden. Jeg lånte innimellom hans Nikkormat
.
Så fulgte mange år uten tanke for fotografering, inntil jeg begynte på Westerdahls Reklameskole. En kamerat som var fullstendig fotogal og direkteimporterte fra Japan skaffet meg en Canon AV-1, et par objektiver og stavblits. Mørkeromsarbeidet ble gjenopptatt. Så mente plutselig min fotogale og utstyrsfikserte kompis at Canon var tilbakestående, konverterte flatt til Nikon og solgte meg alt han hadde for en slikk og ingenting. Der satt jeg plutselig med 3 kamerahus: F1, A1 og AV1, spesialoptikk som TS35, makrooptikk, teleoptikk, fisheye ... i noen år slepte jeg rundt med kofferten full, og det resulterte i 2 kasser med dias - som jeg ennå ikke har orket å overføre til disk. Det kommer vel en dag.
Jeg gikk lei. Jeg jobbet nå som reprotekniker, og tilbrakte store deler av min våkne tid med reprokameraer og i mørkerom. Min samboer maste på å få pusset opp kåken. For å få slutt på maset, solgte jeg alt utstyret som allikevel bare var stuet vekk, og shinet opp 3 rom, kjøkken og bad. Ikke en mellomring ble igjen. Jeg angrer i dag; jeg burde ha beholdt F1 og 50mm f/1.2 i det minste. Og TS35, et *meget* bra objektiv til arkitektur og reklameopptak, ville ha passet på dagens digitale EOS. Men spist er spist, som kjent.
Så fulgte igjen flere klikkløse år. Til og med fra mine år i Egypt har jeg ingen fotodokumentasjon. Først utpå 2000-tallet, da jeg vel hjemme igjen hadde behov for å ta bilder for nettsider og til reklameopptak, skaffet jeg meg fotoapparat. Og jeg valgte ikke speilrefleks. Nå var kompaktkameraene blitt så gode og avanserte at jeg ikke så noen grunn til å sløse bort tusenlapper: med bordstativ og godt lys kan jeg gjøre det meste innendørs, og også utendørs savner jeg fint lite. I skrivende stund bruker jeg en Casio Exilim, som henger i en mobilvott i beltet hvor jeg går. Jeg har aldri tatt noe bilde med noen som helst mobil.
Jeg er slettes ingen fotograf. Jeg har et pragmatisk forhold til fotografering. Jeg har aldri hatt for vane å knipse i hytt og pine. Kanskje fordi jeg har svært god visuell hukommelse, og husker det meste "som om det var fotografert". Jeg tar bilder for å dokumentere spesielle steder, ting og hendelser dersom det er nødvendig eller nyttig. Jeg tar bilder til kommersiell bruk når det er hensiktsmessig.
Jeg er varsom med å ta bilder av personer, og steder/objekter som kan være gjenstand for å holdes utenfor offentlighet. Jeg *avskyr* den klikkdiaréen og delingskulturen som rår i tiden. Den er ubehagelig påtrengende. Jeg skygger scenen når folk vifter med mobiler og kameraer, men de er jo snart umulige å oppdage. Det finnes svært få bilder av meg tilgjengelig. Det som brukes på dette nettstedet ble tatt ved et uhell. En kollega satt og plukket på min nye Pentax Optima, mens jeg røykende og skeptisk overvar inspeksjonen : *pentakk* sa det plutselig. Jeg holdt på å slette det, men bildet viste seg faktisk å være meget bra og anvendelig. Noe jeg ikke kan si om mitt passfoto.
Som grafisk formgiver, vurderer og vektlegger jeg linjeføring, tyngdepunkt og fargespill før jeg trykker ned knappen. Akkurat som jeg gjorde dengang man måtte bytte filmrull og betale for fremkalling (jeg gjorde riktignok mye av dette selv, men det var noe forbasket søl, og diapositiver var umulig å fremkalle selv uten vanvittig investeringer). Jeg er også flittig til å bruke [Del] når jeg har kjørt over fra minnekortet.
En eller annen gang skal jeg finne en scanner som virker tilfredsstillende på mine utallige dias, og da blir det lagt til et fotoherbarium samt noe snadder skutt med den samling spesialoptikk jeg engang hadde. Men ikke hold pusten i mellomtiden.